Anne Vhs Sissedal og grønlenderen.

Jeg vil påstå at han ble plantet.
Det vil si han er det eneste tilfelle hvor jeg viste en svakhet overfor min samboer.
Jeg dro fra vår leilighet på Kampen før de kom.
Han hadde fortalt henne at jeg var helt uten sjel.
Og han var en menneskekjenner påstod hun.

Som sagt knuste hun alle glass i leiligheten etter det og lot meg få bo der noen dager alene.

Dette kan opplagt også bety at Anne var plantet på Grunerløkka sammen med Vågene og de andre som bodde der. Selv om jeg konkret kontaktet henne.
Men det spesielle med grønlenderen var hans intense blå øyne.
Alkoholiker javel, men antagelig en intelligent person.

Anne visste at min far var alkoholiker og at min mor het Martha, dermed kan hun ha brakt ham med seg som et angrep, eller styrt av andre.
Han var den eneste som nærmet seg vår leilighet i månedene vi bodde sammen.
For meg ble opplevelsen glemt, men jeg ser i dag koblingen til Residents Eskimo og Island som en motsats til Grønland.
Dessuten er bestialitet til stede via Danmark og Scanalka-fyren.

Årsaken til at jeg har skrevet mye om bokmerker (og forsvart at jeg brukte Big Ben papp) henger dels sammen med at jeg tolket Annie Eid Besant tilhengerne i kjelleren som hånende mitt ironiske tilløp.
Men hvis leiligheten er gjennomsøkt for å drive angrepsteknikk er mitt grønne bokmerke i en blå bok klart et minne om grønlenderen som et uavklart problem i forhold til mitt eneste samboerskap med en bikkjeknullende alkoholikerdiggende og intetsigende dame som minnet meg om mine antydninger til bryster ved å skjelle meg huden full i dagevis pga hennes egne Yokomugger.
Hennes måpende uttrykk på en bibliotekarside for kristne viser anknytninger til Kristin Ellefsrud som mann og kristen bibliotekar, og en blond Mt med kristne tilløp.

Det fører naturlig til spørsmålet om Ellen nok en gang.
Jeg drakk den kvelden, for første og siste gang på lenge.
Fred være med henne.