lørdag 26. februar 2011

Skuespillet med den vonbrautne brodaren, gitt en på tygga så hain fækk ein merkeligeg stemme.

Hain va jo skyldig i at hu naziklauser håna dein stora helten før hass rævkjøring av a kristine kræstuss.

Han laga ein slangelyd.
sssssssssss.

Piss.

Drit.

Øyefersken.

Mein han hadde vori i biblioteket i wikingleiren, der allla dai stora bøndanan førebudde dein sture kolrskn.
Hain mette Briana Johansana, hu gav ein link tu sellin'.
Main kan ikke bare lage fift fa fan.

Øffer?
Fa froderen.

Jau, før blinding e vær o blas.
Mein vi mø jo eta.

De tynne s-ene hos flan o'brien kort og godt, med en liten 3 prick link til, ikke adrej nebb, men til Moll På Kett Eat.
Det dreier seg om en bok gitt ut like før nazismens utbrudd.
Hånet av Joyce som kanskje var en motstander i leiren.
Men s-en hos Flann er spesiell fordi den er mulig å tolke mot T.

Jo tynnere S, jo raskere T.

Men videre føres vi mot SS-symbolikken til nazistene, det er ikke sikkert de laget den selv, men forsøkte å lage en enkel S.
Dessuten gir den tynne s-en en klar vinkling mot vikinger.
Vi er ganske tynne identitetsme sigd her nord.
Vi ønsker å bruke hulemaleriet med hammer. for å tydeliggjøre noe.
Det dreier seg om en manipulering mot en egyptisk virkelighet fra et avslappet ståsted hvor man "vet" eller sitter på kildene.

Omtrent som biblioteket i Alexandria.

Hvil i fred.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar