Manchester, you nighted.

Det tyder på en lang bearbeidelse.
Et bilde av meg sammen med en Sri.
Og dermed har en bevisst sammenføyning av oss skjedd over en lang periode, jeg har noen ganger ikke ant om jeg var henne eller ham.
Penneoverrekkelsene dreier seg om det.
Søplekontainerne gir en beer shit, bar tod mening, og leder tankene mot Sibir, som igjen antagelig bevisst hyller Sinatra.
Lebestiftene er en underbygning om at jeg og Sri er den samme personen, og at vi begge bør sminke oss.

Yoko Ono kan dermed være Sris mor.
Eller Sri teller ikke som person.

Sri-bi.

Pepring med veps ved å bore hull i veggen.
Mennesker som opplagt holdt til i Haprobygningen tok seg bryet med å kjøre over gaten, smile og kikke på sceansen, i en slik grad at de ikke skjønte at jeg sto og kikket inn gjennom deres vindusrute.
Som tyder på at mine skriverier er normale.

Liker'u Joy Division?

Tja.

Liker'u Soddoma I Go'morra?

Tja..

Ska vi rævkjøre morra di for å få rei te å forstå?

Hva da egentlig.