Er ganske sikkert en bevisst oppbygning til jødisk hevn, dvs Belsen Was A Gas avklart som en avsløring via Nancy Sprungen. Dermed er det mulig å finne mange eksempler på det samme i Borges forfatterskap. Innpass for mennesker, skjuling av fakta.
Grunnen til at Wagnerine blir gitt rollen som en tysk Aschwitzbøddel kan virke opplagt, men det dreier seg også om en forlengelse av hennes selvmordsbrev i Den Glade Vitenskapen.
"I was born in Marienburg in 1908. Two passions, which now are almost forgotten, allowed me to bear with valor and even happiness the weight of many unhappy years: music and metaphysics. I cannot mention all my benefactors, but there are two names which I may not omit, those of Brahms and Schopenhauer. I also studied poetry; to these last I would add another immense Germanic name, William Shakespeare. Formerly I was interested in theology, but from this fantastic discipline (and from the Christian faith) I was led away by Schopenhauer, with his direct arguments; and by Shakespeare and Brahms, with the infinite variety of their worlds. He who pauses in wonder, moved with tenderness and gratitude, before any facet of the work of these auspicious creators, let him know that I also paused there, I, the abominable.
Nietzsche and Spengler entered my life about 1927. "
Spørsmålet om hvorfor Wagnerine møtte Nietzsche i 1927 kan derfor være viktig.
Uansett er Borges gitt ut med unnskyldningen at han tross alt ikke burde dømmes for å støtte diktaturet i Argentina noe vås. Han legger opp til massive utrenskninger med sine skrifter, i tradisjonen etter Mexicos Guder. Det vil si at han som jøde kanskje ikke var kannibalsk, men han spiser meninger og innsikt innenfor en familiegrisevirkelighet, som via Argentinanavnet antagelig førte til at han forsøkte å blinde seg selv. Bowie er dermed kun et etteraper av noe som hos Borges kan ha vært et virkelig traume. Fordi han var opprettholder av bl. a innsikten om Jesus som indianer.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar