Dette har noen konsekvenser.

Jeg dukket opp under tilstander hvor noen som styrte fant ut at fullstendig galskap ledet av personer som Bowie og Yoko bedrev terror, mens et absurd samarbeid med muslimer og hantering av handlangere og underkuede hadde form av en fransk revolusjon eller nettopp arabere i Egypt under de mest ville tilstandene fram mot år 0. Før det møtte jeg livet i form av en negervoldtekt og fengsling i samarbeid med Rørvik på Kalvøya. Det betød kort og godt at et fritt liv var det her ikke snakk om men jeg kunne forsøke å forstå det som skjedde rundt meg. Det vil ikke si homofili og 1000er som røkte kannabis, men at jeg ikke var del av noen av de to gjengene. Og det kan derfor heller ikke Iggy ha vært da 1973 konserten i Atlanta ble frigitt. Kanskje direkte av Lou Reed. Men det spesielle med bildet fra konserten hvor Elton John angrep scena med gorillakostyme er at James Williamsons forvirrede uttrykk er det som ønskes å formidles. Det vil si at journalistene skjønte meningen, og at Iggys godtagelse av det også ble skjønt, slik jeg ikke blir forviret av at mitt hus er fritt tilgjengelig som et bombet horehus eller Egypt sammen med arkeologer. Det dreide seg om en voldtekt, og et barnslig ønske om å symbolsk stå sammen med Iggy under konserten for å være med blant en av gjengen. Omtrent slik en mafioso kan dukke opp på en bar. Lou Reed som voldtektsmann av Joey Ramoene og Iggy er derfor ikke kun en jødisk særhet. Hunter S Thompson er en sammenstilling av alle disse elementene, men med et grunnlag i barnemisbruk og fengsel viser hans berømmelse at det nødvendigvis må være den kanskje viktigste og mest problematiske tilegnelsen til Egyptisk kultur. Fordi det ikke dreier seg om å nærme seg sine fedres land blant indianere, men er et rent maktmiddel.