Slidin' The Blues

Har du lurt på hva T. Rex' Slider og gruppa Slade's navn kommer fra?

Hvis du går gjennom hele Fun House Sessions kommer du ned til benet av det som skjedde.
Og gjenstående er kun Fun House - sangen.
Med de opplagte spørsmålstegnene Lost In The Future og Slidin' The Blues.

Hvis vi tolker Fun House som en feststund i en amerikansk mormonerkirke en sen nattestid er det opplagt at dette er probleatisk.
ALLE skjønner dette. Selv satanistene.
Og det som ligger under det hele er Dave Alexanders innsikt i 1969 at dette kom til å gå galt.
We Will Fall som mantraet heter på Stooges første album.
Dave frieket ut på Goose Lake festivalen og gir der en mulighet til å høre Stooges uten bass. Og han døde senere av alkoholisme som en nedbrutt mann antagelig.

Dave Alexander skjønte det problematiske med projektet ettersom han (ufrivillig) ble opprettholderen av det.

Iggy skjønte det problematiske, og skjønner det.
Tar jeg feil hvis en fyr plutselig våknet opp og tenkte:
"Dog Food......I'm living on Dog Food...........L!"
Stooges og Iggy levde på en ørliten teknisk finesse, med fritt innpass til det helligste.

Sett sammen blir de tre sangene Fun House, Lost In The Future og Slidin' en liten fortelling som forteller om hardheten og bestemtheten som ligger under.
Lost blir spilt uten interesse. Og forteller om et fall i fremtiden, men ikke idag.
Nøyaktig like mange tagninger som Fun house.

Slidin's to versjoner står som et dobbelt sverd og peker ut fra begynnelsen og slutten av samlingen.