Båten til faren min, og bilen til moren min.

Hva skal vi gjøre med dem?

Hans som har lånt båten i en årrekke foreslo å kjøpe den, og det burde jo være en grei deal.
Jeg har aldri brukt den og kommer ikke til å gjøre det.

Han foreslo samtidig at jeg gjorde noe med bilen til moren min.
Og det er vel det egentlige problemet.
Faren min kjøpte den mot slutten og foreslo at en kamerat av moren min kunne ha den og fungere som privatsjafør for henne når det trengtes.
Det hjalp meg på en utrolig måte.
Jeg hadde min egen bil.
Jeg trengte ikke kjøre henne rund omkring.
Jeg var Fri.

Hans forslo at jeg solgte den også, en peson hadde vissnok kjøpt mors kamerats gamle hus.
Og bilen sto der til bry.
Hans hadde snakket med vedkommende.

20 min etter kom vedkommende sammen med noen kamerater.
Han virket truende, bilen han sattt i falt fra hverandre.
Og jeg tolket det som om han ønsket en slosskamp mer enn en å bli bruktbilselger.
Og jeg spurte ham da også om Hans' forespørsel.
Han hadde ikke snakket med noen Hans og kjente heller ham ikke.

Men før han dro ble Hansevennskapet innrømmet.
Begge var på oppdrag.

Og bilen til moren min har vært "grunnlaget" for bilplasseringene rund på bygda.

Så hva skal jeg gjøre med bilen?
Jeg gir faen.
Jeg gir faen i den og i båten.
Jeg gir faen i dette bygget.

De kan samlet bli til bry for nazister, jøder og Yoko-ansatte.