onsdag 29. desember 2010

Per Gunnar Gulstuens brev.

Kastet i søpla umiddelbart.

Men la oss se på forutsetningene.
Han har koblet seg til Hans, dvs nabo Hans og Hans (Hans Morten Johannesen) som ikke-ønsket ved å kutte Per fra sitt navn.

Dessuten er New York Dolls en del av en langsommelig oppbygning, som innebærer en dømning av meg pga kobling mellom transvetisme og bestialitet, bortsett fra at også homseksualitet, negre og bestialitet forekommer i min generelt uønskede seksualsamling.
Koblingen er David og Johansen.

Dessuten Gjørmotandresomduvilatandreskalgjøremotdeg grunnlag for å bruke mine eiendeler eller tanker mot mennesker jeg kjenner, som en undergravning av kristendommen, men også min person.

Per handler dels om Per som fikk sitt hus brent ned.
Antagelig påsatt, kanskje som en begynnende granskning av min person.
Deretter Per Bergersen med sin sang Skyter Meg På Julaften, som jeg hørte på en julaften, fortalt til Catharina Aasheim og ganske sikkert fortalt videre av henne.
Men det leder fram mot min far som kommunist og Lars Gule som terrorist.
Det dreier seg i den forbindelsen om kobling til eiendeler han antagelig ble gravlagt med og plassert i huset ved en anledning.

To Gule bøker som med sitt navn handler om mitt fall som menneske.
Per Høyholts diktsamling og Karen Armstrongs bok om Gud (islams, kristendommens og jødedommens).

Et ønske om å diskutere min ikke-godtatte person handlet først om Barbie Woods.
Det vil si en transvestitt med likhet med Therese Nilsen.
Dette er enten ikke regnet som godtatt eller ble brukt bevisst for å kunne voldta henne langsiktig.

Dernest er bestialitet angrepet ved å purre på at jeg må godta homofili.

Jeg godtar ikke homofili, og kommer aldri til å gjøre det.
Men det er en interessant sykdom, bygget på muhammedaneres opprettholdende hån, grekernes latterliggjøring som tilegnelse av egyptisk visdom, og jødene som avvisning for å kunne opprettholde en religion og antagelig en ankh.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar