Åpent brev til Yoko Ono

Faktisk var antagelig David Bowie den første som tok opp temaet med Dean Martin, Elvis og amerikanernes neger-domina traumer.

Wild Is The Wind.

Og Bowie antyder med det at Martin Luther King kan ha vært en bevisst latterliggjøring som hadde en lang forhistorie, og antagelig begynte med en sort bevissthet om dette.
Men bevisstgjøringen sier ikke noe annet enn at Birgitte Bardot kunne ha sunget ironiske kjærlighetssanger til Hermans Hermits og at Serge Gainsburg avsluttet med en hånlig sang til Dozy Mitz Cozy and Tick.

Hadde problemet med verden kun vært en sort-hvit problematikk kunne vi latt Amerika ordne opp i dette mens vi levde hyggelige liv i mellomtiden.