Lukket Avdeling Records...

Jeg kom hjem til Brandbu for ca 15 år siden.
Jeg var helt isolert og gikk etter en stund over til naboleiligheten til moren og faren min og sa jeg trengte hjelp.
Moren min fikk meg tvangsinnlagt.

Da jeg kom tilbake var jeg nødt til å være i et sosialt samkvem med mine naboer og jeg begynte også i deres butikk.
Men for meg var jobben i dette stedet kun en støtte til mine foreldre. Jeg hadde ingen lyst til dette. De hadde fortsatt sin butikkdrift etter at det hadde vært en tradisjon siden 1920 fram til Rimi og deretter noen sikher overtok driften av stedet.
Da begge disse ganske raskt trakk seg ut (og bygda dessuten ganske sikkert var likegyldig til noen videre drift her) foretok foreldrene mine en omlegning til en moderne løsning med storkiosk.
Poenget var opplagt at de var nære pensjonsalderen. Og hadde byd ut huset på forskjellige måter som passet et supermarked.

Jeg hadde brukt mesteparten av min tid til å skrive de årene jeg befant meg i hovedstaden, og jeg var opplagt livredd for å vise dette til min mor ettersom jeg som sagt visste at hun var totalt avhengig av meg i enten en offerrolle eller som driver av et lite lokalt imperium som sto for fall.
Jeg antok (med rette) at hun kom til å benytte dette mot meg i en krisesituasjon.

Da jeg etter noen år hadde drevet butikk fortsatte jeg naturlig nok mitt eget liv (med et minste felles multipum av nære venner) og utviklet skrivingen med tillegg av maling og skulpturer.
Men det kom etterhvert til et brudd.
Lokale helter hadde begynt å mistenke meg for å være en ufin person, og dette utviklet seg videre i møte med innvandrere og flyktninger.

Jeg så på de lokale heltene og flyktningene fra et avstandsblikk.
Og det var derfor naturlig at jeg benyttet nettet som en kommunikasjonsmåte.
Jeg kom i kontakt med Jackie som en morsfigur (som jeg var helt avhengig av i en tilspisset situsasjon) og den videre rekkefølgen kjenner dere. Jeg gir faen i om noen leser mine notater (som det begynte med, både som en skrekk og deretter et faktum) og jobber derfra utfra det ståstedet.

Jeg kom også i kontakt med en person fra Oslo som hadde vært en av min ungdoms helter.
Trygve Mathiesen.
Jeg visste at han skrev en bok om punkens historie og ga ham et tips om at noen mennesker fra Hadeland hadde gitt ut sin single i 1979, noe som ville gjort dem til norges første utgivere av en punksingle.
Jeg blir sitert i boka hans med meg selv som "bevis" ved at jeg ble slått ned 17 Mai 1979 med den singelen i handen.
Jeg kan vel innrømme med etterpåklokskapens hukommelse at jeg umulig kunne ha hatt den singelen i handa i mai 1979 hvis den ble spilt inn i 1979.
Singlen ble forsinget, og det er mer enn sannsynlig at mai 1980 er det riktige tidspunktet.

En mengde band hadde gitt ut plater innen den tid.

Thanasis Trygve, du er egentlig ikke en av dem, selv om du har tendensene.
Face Book og se deg selv.
Og spy David Bowie i ansiktet så snart du får anledning.
Beklager at mine brevvekslinger med deg kunne fortone seg som enveisspytting.
Pass it along.