Just a New York conversation

Nei.

Ingen fare.

Det var bare bilen som var tappet for strøm igjen.

Og Tingelstad Skytterlag var ute på veiene og kontrollerte fotgjengerne.
Ingen fare for å bli spist av dem ihvertfall!

(Be Lou, Ma's Key?????)

Det får meg til å tenke.
Den Gunnar'n min har jeg ikke prøvd på en god stund.

Flikk,
Klikk,

Pow.

I'm beginning to see T!!!

Lie T!

Lie T!

Lie lie lie!

(Hold kjeft Lou)

Men finnes det ikke snøbrøytemaskiner til å få bort gitter?

Vi trenger da tross alt ikke Nesehorn for å komme oss inn i vår egen bolig?

Jeg vet ikke om de snøbrøytingsfolkene fortsatt er på den kriminelle lønningslisten.
Jeg har ikke sett eller hørt fra dem på flere år faktisk.

Vi får se imorgen, da moren min kommer fra Marka.
Uten Ove påstår hun....

Hun finner nok en vei inn.

Ja den ekle stønningen (innstudert og opplært)

som en gammel bekjent har kommet med noen ganger nå på telefonen er antagelig helt reelt.
Du ser: On The Road Again var for min del bygget på et bekjentskap med en dame som var svært forelsket i sin far.

Du har for mange ansatte David

Gidder du å sende noen for å skifte det JÆVLA batteriet i bilen min?

Tin Man bilen min.

Jasså?

Ove skal ordne plass på Marka for min mor?

Et lite besøk til min mor..

"Hei! Jeg har besøk fra Marka Sykehjem."
Fyren hilser og spør etter sikringsskapet.
Roper litt etter: "Hei, nå har sikringene gått på kjøkkenet hos moren din...!"

Jeg rasker meg ut av galskapen med minnet om et menneske som hadde brølt at jeg måtte bære opp ved til morra mi. Et kvarter før.
Hm.