Opptegnelser fra en Ru-berry.

Utroskapsproblematikken hos Dostojevskij er påfallende.
Eller kanskje buldrende sammenbruddbar?

I det minste kan Uncle Sam med Dos og Onkels Gamle de Sade Heskapshus På Landet sies å løse problematikken.

Men Russlands problem er som før nevnt kun mulig å forstå mot Roma.
Den greks-ortodokse kirken eksisterer ikke i seg selv.
Men hvis den gjør det går linjen strakt skidzsofrent ned til Konstantinopel, som The Residents leende fastslår på Duckstab (Bach Is Dead).

Dermed kan vi se på Iggys iførelse av seg selv som en amerikansk Ceasar.
Og si at Ceasar Julius kun kunne gifte seg med Kleopatra fordi de to sammen lagde en fiktiv helhet, som igjen vil si at romerne ydmykt hadde stappet Ankhen i sin ræv.
Octavians hevn er sånn sett ikke mot Kleopatra eller Egypt men mot det romerske imperiet.
Rollene var snudd.
Men splittelesen kan ha forgrenet seg med den romerske kirken, ettersom de i sine katakomber, mens de spiste fisk og lurte på hva løver og ulvemødre var, kan ha kommet på ideen med å elske sine fiender som seg selv.

Konstantin er dermed enten med eller uten en Ankh i ræva.

Og den gresk ortodokse kirken er da også det samme, men med skjegg og Marx som tilslører av problematikken.
Kun Rasputin gir noe greit og morsomt svar.