Moren min kan ha vært delaktig i et mord.

Og sannsynligheten er stor for at hele bygda visste om det som hadde skjedd.

Hun er avbildet sammen med en gruppe mennesker, deriblandt min tante Ruth, og muligens et oppstilt lik bak dem.
Bildet peker direkte tilbake til et av bestemors bilder av sine to små barn, moren min og onkel Martin.
Bestemor hadde plassert en fyr bak hekken som skremmende stirrer mot kameraet.

Det tyder dermed på at moren min var den som ønsket at det som hadde skjedd skulle avbildes, og at dette, bildet og beviset, var kanskje den eneste beskyttelsen mot sin mor, eller at hun bevisst ønsket å knytte seg til hennes person.
En banal fortsettelse av Astri.

Spørsmålet er vitner og bevis.
Jeg kontaktet Dara i en kritisk periode, da en fyr brøt seg inn i gangen hos moren min. Og jeg skrev meg inn i gjesteboka med hennes gravsteiner.
Jeg har hele tiden visst at jeg i det øyeblikket sto overfor et valg.
Men jeg har aldri skjønt hva alternativet var.
Vekke en sovende voldsmann som hadde installert seg i huset?
Igjen tyder en del ting på at vi så en forsøksvis avslutning på den samme historien.

Så til det jeg konkret vet.
Moren min har brukt utrykket "å vise din støtte til sine venner ved hjelpe vedkommende med å grave ned et lik". Aksel Sandemoses ståsted. Kanskje med henvisning til nettopp nazismen og jødeutslettelsene.
Historien om motstandsmannen, en slektning av oss, som på vei mot en trefning la igjen sine klær nede i låven. Mors skrekk da hun så at klærne fortsatt lå der, og at fyren dermed naturligvis var død.
Spørsmålet om hvor vedkommende er begravet kan være i den låven.

Og det betyr at han er begravet nøyaktig der veien går mellom dette huset og jordet nedenfor.
Det vil si en del av veiplanene som moren min var en sterk motstander av.

Kisten med påskriften Anno 1942 kan dermed være en fastsettelse av det som hadde skjedd.